Anmeldelse av Fluefangeren

blogg.no » denkriminellebokverden » Blogg » Ole J. Andersen «Fluefangeren»

Ole J. Andersen «Fluefangeren»

• 04.12.2016 kl.18:02 i Blogg

Boken er utgitt av Elefantus forlag.

Aslak taper i poker med naboen sin. Han gambler litt for høyt og satser 50 mål mark og 50 mål skog. Etterhvert får han mistanke om at naboen jukset i spillet. Forholdet mellom dem ble aldri bra igjen.

Over 100 år senere odelsgutten Jonas innleder et forhold til tjenestepike. Etter en tilfeldig romanse med naboen blir jenta gravid. Jonas, som tror at barnet er hans, lover bryllup når de får andre barnet. Jenta ble aldri gravid igjen. Jonas vet at familien mistet en god del av godset på grunn av falskspilleri til naboen og byr slekten hans ikke et eneste god tanke.

Alarmen går i banken på den lille bygda. Lensmannen kommer fort til banken og ser en mann i finlandshette og med pistol i hånden. Etter kort vurdering skyter lensmannen og treffer gjerningsmannen i korsryggen. Politimannen blir ansett som bygdas største helt, men forsvarsadvokaten beskylder ham for å ikke handle etter instruksen og forårsake lammelsen hos den unge gjerningsmannen.

Peder, sønnen til Jonas, er interessert i botanikk. Fra reisen til Amerika tar han med seg forskjellige typer frø, som han ønsker å plante i hjemlandet. Han arver gården etter fars død og oppgaven til å rette opp i gamle urettferdigheter. Leser gjennom dokumenter i en gammel kiste og åpner endelig safen. Til sin forskrekkelse finner han ingen penger i den før i tiden fulle safen. Peder har Tourettes syndrom, er kleptoman og er ganske ensom. Den eneste vennen hans er nabogutten som forsvinner plutselig en dag sammen med hunden sin. En pensjonert etterforsker, Koivo hjelper til med saken.

En god gammeldags krim med mye fokus på samtaler med mennesker istedenfor det tekniske. Stor persongalleri som for meg virker overdimensjonerte 😜 Lensmannen er så dum og arrogant at jeg blir rett og slett irritert. Koivo er snill og god og kan trygt sammenliknes med Hercule Poirot – virker for snill til å være farlig for gjerningsmannen. Peder er den jeg stusset mest på. Gården hans flytter i møkk og gørr, men han selv er… Ja, les, da skjønner Du at det er for vanskelig å beskrive ham med noen få ord. Plotet er godt gjennomtenkt, språket er veldig fint og det er god flyt i boken. På slutten ramler løsninger inn, den ene etter den andre.

Ønsker meg å finne bøkene til Andersen hos bokhandlerne og på bibliotekene rundt i landet, ikke bare lokalt. «Fluefangeren» er for god til å gjemmes bort 😊