Del II
Politihistorie for Hønefoss ( 1854 – 1979)
Men tilbake til Ringerike politikammer. Det overasket det meg at nesten ingen ansatte kjent noe særlig til fortiden til politiet i Hønefoss. Hvordan og når oppsto politiet i Hønefoss? Og hvem jobbet der før 2. verdenskrig? Og tidlig på 1900-tallet. Eller når Hønefoss ble by i 1852? Det ble en studie som jeg foretok sammen med en eldre ansatt, politiførstebetjent Kjell Hallmann. Vi kontaktet eldre mennesker, pensjonerte politifolk og/eller etterlatte som fortsatt levde. Jeg leste gamle Ringerikes Blad (Ukeblad?) og noterte side opp og side ned. Det ble et omfattende fritidsarbeid med mange spennende historier og ikke minst gamle bilder. Mitt største arbeid var dog da jeg i løpet av 4 måneder på det kaldeste vinterstid, satt på et trekkfullt og støvete loft på Hønefoss hjelpefengsel og gikk gjennom gamle straffesaker og papirer som skulle registreres og sendes inn til Riksarkivet. I et låst rom med dokumenter hadde det ikke vært folk siden krigens dager. Låsen ble brutt opp og hyllene var dekket med støv. Etter støvsuging dukket det opp bunkevis med gamle papirer. Det ble mye notater og notisboken min ble full. Kort fortalt, Politihistorie for Hønefoss ble utgitt i 1979. På ingen måte komplett, men mye historisk stoff ble reddet for våre etterkommere.
Etter diverse polititjeneste i Hønefoss fikk jeg etter noen år muligheten til å ta lederutdanning og spesialutdanning inne rus og narkotika ved Politihøgskolen. I tiden fra 1993 – 2000 ledet jeg rusavdelingen ved Hønefoss politistasjon og jobbet i hele politidistriktet. Det ble noen hektiske år med mange store narkotikasaker og mye godt teamwork. En helt fantastisk tid. På godt og vondt!
I alle disse årene noterte jeg viktige saker og stikkord av interesse, og samlet papirene i en haug i skapet mitt på jobben. Jeg var fast bestemt på å skrive en bok om denne tiden senere i livet. Vi jobbet med så mange saker og kom borti så mange problemer og alvorlige hendelser at jeg innerst inne hadde et ønske om at allmennheten fikk greie på litt av det vi holdt på med.
Først tenkte jeg på å skrive en bok med narkotikainformasjon og kun helt sanne historier. Det slo jeg ganske fort fra meg. Få personer gidder å lese om forskjellige stoffer, virkning, tegn og symptomer hvis de ikke var spesielt interesserte. Dessuten, fordi om jeg jobbet med svært mange alvorlige og interessante saker, etter min mening, så var ikke det ensbetydende med at det var like spennende for alle andre. Det ble derfor slik at jeg i alle bøkene mine har brukt sanne hendelser som et utgangspunkt, men brukt de i forskjellige plott og krydret med nødvendig fiksjon for å få til spenning. I noen av bøkene forteller jeg også om de narkotiske stoffene som jeg skriver om i handlingen, informasjon om selve stoffet, utseende, virkning, tegn, symptomer og hvorfor en person oppfører som beskrevet. Det er ikke slik man skriver en krimbok, fortalte en forlagsredaktør til meg. Jeg svarte at det var slik jeg ønsket det. Mange lesere, særlig eldre, har gitt meg tilbakemelding om at de har lært mye om narkotika og synes det var en fin måte å publisere det på. Dette gjelder særlig min andre krimbok, Helvetesrus, (2015) men også flere av de andre som er utgitt etterpå.
I tiden 1999 – 2010 skrev jeg også om flere kriminalsaker fra Ringerike i Nordisk kriminalkrønike, bl.a da Hønefoss kirke brant og en drapssak fra Hønefoss.
Fremhevet bilde er tatt av Ringerikes Blad i 1995.
Jeg valgte å benytte meg av politiets særaldersgrense for pensjon, og sa opp jobben som leder av operativ seksjon vede Nordre Buskerud politidistrikt, i 2009. Da det var behov for utdannede tjenestemenn etter den tiden, fortsatte jeg til våren 2012 i halv stilling, blant annet på grunn av den alvorlige Utøya-tragedien. Men da var det slutt. En fase i livet var over. En annen kunne begynne. Forfatterskapet.