Hverdagsnett.no v/ Anne Lise Johannessen.
Min mening:
Selv om dette er bok nummer 7, så er det mitt første møte med forfatteren.
Boka starter med at Thomas er i en institusjon, eller gamlehjemmet som han selv kaller det, deretter får vi historien om hva som gjør at han befinner seg der. Boka er lettlest, og bygd opp med korte oversiktelige kapitler. Teksten flyter språkmessig fint. Temaet i boka er rus og alkohol. Hvordan oppleves dette for familie og miljøet rundt. I historien er hovedpersonen alkoholiker, men prøver seg også på andre stoffer innimellom.
Det er spennende å følge Thomas på turen fra Oslo og hjem, og hverdagen for en alkoholiker uten penger er nok ikke lett. Han er derfor avhengig av å bryte seg inn på flere hytter for å få et sted å sove, mat – og ikke minst alkohol. Den biten av handlingen har jeg ikke noe problem med å forstå, og det framstår ganske realistisk.
Noe som gjør at jeg synes boka blir veldig spesiell er at han har «en skjult egenskap fra tidligere generasjoner – parapsykologi». Jeg har ikke lest noen lignende bok før. Thomas møter stadig, og får varsler fra sin døde far – eller ånden hans, det er mye telepati, og folk forlater kroppen sin og ser hendelser «utenfra», samt at man mener at en slags poltergeist har tatt bolig i Thomas. Poltergeisten utfører drap. Denne biten synes jeg at tar altfor stor plass i historien, og for meg gjør dette at handlingen blir veldig urealisk. En ting er at man sikkert kan oppleve hallusinasjoner og vrangopplevelser i rustilstand, men her virker det som om dette er «reelle» episoder som også politiet vurderer. Jeg er en person som ikke egentlig tror på «uovernaturlige ting», så for meg så trekker denne biten litt ned.
Det likevel noe med denne boka som gjør at jeg ble oppslukt av historien, så om vi ser bort fra for mye innblanding fra «åndeverden», så var det en ok bok.