Først litt om meg selv.
Min store drøm under oppveksten på Ulefoss i Telemark var å bli journalist. Jeg var da avhengig av å ta et år eller to som lærling i en avis, og det var ikke så enkelt når man bodde på landet med kun en ukeavis. Skien var nærmeste by, og der var det venteliste på lærlingejobber i de to største avisene. Det ble derfor til at jeg etter 3 år på Bø landsgymnas begynte å jobbe på S.D.Cappelens tresliperi, før førstegangstjenesten sto for tur.
I militæret ble jeg etter hvert militærpoliti på Rygge flystasjon, noe som førte meg videre til politietaten etter at militærtjenestens 15 måneder i Flyvåpenet var unnagjort. Jeg kom inn på et forkurs på Grønland politistasjon med teori og praksis etter å ha bestått opptaksprøven i Oslo. Pussig nok, fikk jeg på denne tiden melding fra Telemarks Avis i Skien om at jeg kunne begynne lærlingejobben som journalist. Men den meldingen kom for sent. Da hadde jeg allerede startet opp politiopplæringen, og det var ingen vei tilbake. Veien videre gikk til Trondhjem hvor jeg var politiaspirant i ett år. Et flott og innholdsrikt år i en super by!
Politiskoleeksamen i Oslo tok jeg i 1973, og tjenesten startet straks ved Møllergaten 19. Der jobbet jeg ved ordensavdelingen i omtrent ett år før Ringerike politikammer på Hønefoss ansatte meg i juni 1974. Og der ble jeg til pensjonist-tilværelsen ble et faktum i 2009. På grunn av mangel på utdannet politi, jobbet jeg imidlertid med diverse tjenestlige arbeidsoppgaver til april 2012.
Tjenesten på Ringerike var de første årene allsidig, alt fra operative arbeidsoppgaver til trafikk, vaktsjefarbeid på politivakten og etterforskning. På 80-tallet tok jeg lederutdannelse, og tidlig på 90-tallet spesialutdannelse innen narkotika og rus. I nesten 10 år ledet jeg rus- og narkotikaarbeidet innen Ringerike politidistrikt/Nordre Buskerud politidistrikt. Jeg underviste i dette faget på Politihøgskolen og ved mange av landets politidistrikter. Tjenesten min avsluttet med lederstilling innen operativ seksjon og nestleder ved Hønefoss politistasjon.
Skriving har alltid ligget mitt hjerte nær. Jobb som fast skribent på slutten av 1960-tallet i Ulefoss Avis, resulterte i en mengde innlegg med fokus på fotball og kampreferater. Den hundrelappen jeg en gang i blant fikk tilsendt i en konvolutt, kom godt med som lommepenger. Jeg likte godt norske stiloppgaver på ungdomsskolen, og det gjorde jeg også på gymnaset. Imidlertid var jeg ikke så samfunnsengasjert på den tiden at stilkarakterene mine ble svært gode. Innholdet holdt ikke mål!
Mitt forfatterskap startet så smått i 1975. Da samlet jeg stoff om alt som hadde skjedd innen politietaten på Ringerike tilbake i tid. Det ble en nitidig jobb. Jeg satt en kald vinter i et trekkfullt loftsrom på Hønefoss Hjelpefengsel (1862) og gikk gjennom gamle straffesaker, protokoller og dokumenter, som skulle sendes til Riksarkivet, helt tilbake til «Kjøpstaden ved Hønefossen» fikk sin første politibetjent, Peter Aas, i 1854. Og også en del opplysninger fra før den tid. De eldste gjenlevende politiembetsmenn og tjenestemenn ble intervjuet, og andre som hadde opplysninger tok kontakt. Politiførstebetjent Kjell Hallmann var en interessert samarbeidspartner på den tiden. Dette resulterte i at jeg skrev «Politihistorie for Hønefoss», som ble utgitt i 1979.
Så ble det mange år før jeg igjen tok pennen fatt. Imidlertid hadde jeg hele tiden planer om å skrive realistisk krim. I den tiden jeg jobbet med narkotika og rus (1993-2001), samlet jeg mye informasjon innen etterforskning, straffesaker, spaning og etterretning. Denne bunken med papir kunne derfor tas frem når pensjonisttilværelsen nærmet seg.
Min sjanger som forfatter begynte derfor innen «Rus- og sannferdig krimlitteratur». Sanne hendelser har i noen tilfeller blitt tatt ut av sin sammenheng og satt inn i en story, for å få spenning og et leseverdig plot. Så langt har jeg i tiden 2012 – 2016 utgitt fire rus-krimbøker. Planer er at det i løpet av året (2018) skal utgis en ny bok, og også en til neste år.(2019)
Utgitte bøker står omhandlet på denne nettsiden og på min side på Facebook: «Rus- og krimlitteratur».
Jeg har lest alle bøkene og vil helt klart anbefale dem til andre lesere. Gode krimbøker. Som kriminalroman satte jeg nok størst pris på «Fluefangeren», mens «HelvetesRus» er en bok vel verdt å lese for de som arbeider med barn og ungdom. Men jeg vil også absolutt anbefalle «Dødelig uenighet» og «Kanalens mørke hemmelighet».
Tusen takk for en hyggelig oppmuntring. Det gir meg lyst til å fortsette skrivingen.